God kveld alle sammen, håper dere har hatt en nydelig dag så langt det lar seg gjøre i disse harde tidene. Denne dagen har på mange måter vært utrolig kjedelig, hadde en skikkelig opptur når jeg fikk påskestemning tidligere, men ellers har jeg bare lagt lat på sofaen og sett The Empire, og siden det er lenge siden jeg har følgt med på den serien, så tar det helt av.
Den ene etter den andre episoden har blitt spilt, og jeg tror til tider jeg egentlig ikke helt har fått med meg hva som ble sagt og skjedd. Men man trenger vel noen slike dager iblant ? En dag hvor man bare ikke gjøre noe! Men kjenner og at jeg egentlig trenger å få noe ut av dagen min, for å ikke bli slukt inni en dårlig rytme, så i morgen må jeg virkelig få noe ut av dagen. For en slik dag igjen, orker jeg ikke.
Jeg var i hvert fall veldig flink med middagen i dag da, laget laks med potetstappe, soya brokkoli toppet med ruccola. Og lå det fint opp på tallerkenene, siden siden jeg er nøye på at maten skal se fristende ut. Tenkte at det var bra å få i seg litt sunn mat, siden frokosten ble sjokolade egg og ostepop.
Nå skal jeg nyte et siste glass med litt rødt, se noen episoder til og legge meg tidlig. Allerede klar for en fin og ny dag i morgen!!
Til vanlig pleier jeg å bli litt små irritert når jeg ser påske varene er over alt i butikkene, men denne gangen er jeg takknemlig. Fikk endelig tak i en pakke med Freia sine påskeegg, som jeg virkelig digger. Har ikke smakt de siden påsken 2018 for å si det slik. Skulle egentlig få noen sist påske, men siden mamma sin koffert forsvant på turen over til USA, måtte jeg bare innse at jeg måtte gå en påske uten de.
Min søte lille påskehare.
Så ja, er litt i lykkerus nå, føler egentlig at det er påske når jeg tenker over det. Påsken pleier jo og bestå av stengte butikker, masse påske snop, familie og stygt vær. Haha, høres ikke det litt ut som situasjonen vi er i nå?
Har alltid egentlig hatt lyst til å ha typiske påske tradisjoner som å dra på en hytte, gå på ski osv… MEN jeg foretrekker heller en helg på stranden, enn i en hytte langt ute på landet, dekket med mye snø. Så til neste påske skal jeg leie meg en liten «hytte» på stranden, og få mamma til å sende over mange freia påskeegg. Synes det høres ut som en perfekt påske for å si det slik.
Tenker at vist dette ikke gir seg, så blir det nok en skikkelig kjedelig påske for alle. Folk har ikke lov til å dra på hyttene, ski trekkene kommer til å være stengt og ja alle må bare oppholde seg hjemme. Men det er vel opp til hver enkelt å gjøre situasjonen bedre. Krysser fingrene på at dette viruset gir seg snart, men det ser dessverre ut som det blir en hjemmeværende Påske for oss alle i år.
De tidene her får meg virkelig til å gå på veggene! Er det noe jeg ikke liker, så er det å bli fortalt hva jeg kan gjøre og ikke gjøre… Et tilfelle som er nå, men så igjen vil jo jeg selvfølgelig hjelpe og gjøre min del for at dette marerittet skal ta slutt.
Var veldig flink til å ikke lese noe om virus tiden, frem til meldingene tikket inn fra USA om at Disney World nå stenger hotellene sine og, altså HELE Disney blir stengt. Noe som er veldig nytt, tror rett og slett det aldri har skjedd før. Til vanlig pleier de å holde åpen hotellene men stenge parkene, men det sier jo seg selv at de ikke kan stappe hotellene full med folk, men ikke la de gå i parkene. Folk kan jo bli like lett smittet på et hotell som i en park.
Så kom mamma hjem med informasjon, om at det ser ut som eksamenen min kommer til å skje. At de jobber hardt med å finne en løsning på hvordan folk skal få karakterer. Selv om samfunnet stopper veldig opp, så må man jo prøve å holde gående det man kan. Synes vedtaket om at de holder på med online skole nå er fantastisk!!!
Etterhvert kom Donald Trump på direkte sendingen som Fox News holdt. Så selvfølgelig måtte jeg følge litt med. Virker som de endelig har begynt å forstå alvoret i USA og nå, virket som at de tok veldig lett på det, i lang tid. Men nå er det alle mann på dekk der og. Kjenner at jeg er veldig takknemlig for at jeg er i Norge akkurat nå, føler vi har et mye bedre system.
Vi trenger ikke å være redd for å ikke få helse hjelp og penger, som mange i USA ikke kommer til å få. Tror jeg hadde blitt enda mer gal, om jeg ikke viste om jeg kom til å få helse hjelp om jeg ble syk, og være konstant usikker på om jeg kunne betalt regningene mine.
Ja, føler virkelig at jeg begynner å gå på veggene her hjemme. Selv om jeg prøver å komme meg ut på tur med Chanel. Men jeg prøver og å være veldig glad og takknemlig for den situasjonen jeg er i, den kunne vært så mye verre.
Er det noe som er viktig i dette livet, som gjør livet bedre så er det venner. Spesielt de som blir endel av familien. Venner er familie som vi velger selv som sagt. Leste en artikkel fra Side 2, som dere kan finne HER!
Jeg er veldig enig med masse av informasjonen og rådene som er i innlegget. Har selv måtte gi opp vennskap i løpet av årene, men det har alltid vist seg å ende opp positivt. Alt har jo en mening.
Jeg har ingen venner lengre som jeg ble kjent med når jeg gikk på videregående, men det gjør meg ingenting. De var god å ha på skolen, men de ga meg ingenting mer. Det var vennskap som var god å ha der og da, men som man ikke skal bygge videre på.
Når jeg tenker på alle vennene jeg har hatt opp igjennom årene, så får jeg en god følelse, ikke en trist følelse. For jeg tror veldig på at ting skjer for en grunn, at folk har vært i livet vårt når det var nødvendig, for så å gå videre. Ja, jeg har hatt vennskap jeg så for meg skulle vare livet ut, men slik er ikke det alltid.
Føler at vennskap man fikk når man var yngre, kanskje ikke er de rette vennskapene å ha nå. Man blir eldre, klokere og endrer seg ofte. Man hadde kanskje masse til felles, men så vokser man i fra hverandre.
Barndoms venner er gode og ha, men det kommer en tid man ikke er barn lengre. Den ene vokser opp og kanskje ikke den andre? Den vennen som har lengst vært i livet mitt, og som står meg like nær som en søster er Trude, men igjen så vet jeg ikke om hun teller siden hun faktisk er et familie medlem. Vi oppfører oss som søsken, men er egentlig tremenninger.
Jeg har og mange venner som jeg ikke prater med hver dag, men som fortsatt står meg nær. Den følelsen når man endelig ser hverandre igjen etter et år, men det føles ut som vi så hverandre dagen før?. De vennskapene betyr like mye som de man prater med hver dag, men på en annen måte.
( Utrolig glad i deg Martine)
Når det kommer til å kutte ut venner fra livet, er det noe jeg har måtte gjort endel i løpet av årene. Allerede etter første programmet mitt ved Disney i Orlando, lærte jeg hvem som virkelig var mine nære venner. Hvem som prøvde å holde kontakt med meg, selv om jeg ikke var tilstede. Følte liksom at jeg var god å ha når jeg var tilstede i Norge, men ikke når jeg var langt unna. Hva vennskap er det å ta vare på liksom?
Jeg har hatt en tidens til å gi veldig mye av meg selv, gjøre absolutt alt for vennene mine og putte mine behov og følelser til siden. Men føler at i løpet av de siste årene, når jeg har lært og fått mer selv respekt. Så har og blitt bedre på å si nei, og passe på at jeg har det bra før jeg kan hjelpe andre.
Med den erfaringen har jeg måtte kutte ut noen personer, men det har også gitt meg nye venner, venner som er mer lik meg på å gi og ta, og som jeg vet respekterer meg og som jeg selv har høy respekt for.
Hadde en venn som alltid tok mye energi, hadde jeg det hardt så hadde h*n det enda hardere og jeg ble mer en personlig psykolog enn en venn. Det var så ille til tider at jeg endte opp med å ikke ta telefonen når h*n ringte, det sier litt. Og jeg fant mer og mer ut at jeg var bare god å ha, når personen trengte meg. Utenom det var jeg ikke kul og gøy nok. Ja vi hadde mange gode tider og, som jeg sitter stor pris på. Så når jeg ser tilbake på vennskapet, fokuserer jeg alltid på de gode tidene, og ikke de vonde. Vil jo fortsatt at personen skal lykkes i livet, og være lykkelig. Men det blir uten meg tilstede.
Ja jeg kan godt være en personlig psykolog for vennene mine, men ikke når et vennskap bare går en vei. Man gir og man får.
Akkurat når jeg skrev det, «Man gir og man får» så tenkte jeg med eneste gang på beste venninnen min Martine. Hun er der ALLTID for meg, og kan med hånden på hjerte si at jeg er utrolig glad og stolt over å ha henne i livet mitt.
Dette sier jeg ikke bare fordi vi har vært venner i mange år, men fordi jeg vet at dette vennskapet er dyrbart. Ja jeg har analysert vennskapet vårt mange ganger, og vær gang finner jeg ut at hun virkelig er glad i meg, og at hun bryr seg om meg og mine følelser.
Vet at dette ble et utrolig langt innlegg, med masse følelser og tanker. Men jeg oppfordrer virkelig ALLE til å ha selv respekt, og passe på at vennskapene man har er positiv og gir mer energi enn de tar.
Jeg har tenkt mye i dag, veldig mye på hva vi går igjennom. Skal være ærlig å si at det begynner å slite på psyken. Et minutt tenker jeg at alt er okay, det andre minuttet tenker jeg at dette kommer til å vare et helt år, et helt år hvor hverdagen vår er snudd helt på hodet.
Hva om vi må leve slik som dette frem til det finnes en vaksine, for vi alle har vel hørt nyheten om at man ikke blir immun, har man hatt viruset så kan man fortsatt få det igjen. Så og på Skavland i går, hvor en av personen som jobber med å få laget en vaksine, sa rett ut at det kan ta månedsvis. Den må jo testes en stund, vi vil jo ikke ha en vaksine som ender opp med å gi folk kreft, eller på en måte skader oss mer enn korona viruset kan gjøre.
( Bare til å drikke opp, dette kan ta tid! Tror jeg trenger mer vin snart?. Beste Michelle/Micchii som har tatt bildet selvfølgelig)
Og på nytt, over tenker jeg hele situasjonen, jeg må jo bare tenke positivt. Alt ordner seg, og jeg må bare fokusere på alt jeg kan få gjort i denne perioden. Men det er ikke lett, alle prater om det og jeg har nok av tid til å tenke på det. Har jo ikke så mye å gjøre for dagen, og siden jeg er flink til å stå tidlig opp, så blir dagene mine lengre. Dette er og en av grunnene til at jeg skulle ønsket jeg kunne jobbet, for det første hadde jeg fått inn penger som trengs. Men også delen hvor jeg hadde hatt noe å gjøre, noe annet og tenke på, hadde vært bra for meg.
Ja jeg er sykemeldt akkurat nå, både på grunn av at jeg var på tur til USA, men også siden jeg har en astma som plager meg året rundt, og som putter meg i en situasjon hvor jeg er ekstra sårbar for viruset. Og dette kan jo fort bety at jeg bare kan glemme å få jobbe, før alt dette styret roer seg og vi kan begynne å gå tilbake til en mer vanlig hverdag…… Ber til GUD om at dette går over av seg selv, og det fort!!.
De karantene tidene her begynner virkelig å ta knekken på meg, og dette er dag tre, dag 3 FOLKENS!! Ikke noe bra for å si det slik…
Selvfølgelig har det mye med innstillingen og gjøre, i går gikk det helt fint, mens i dag har jeg en litt dårlig dag, som gjør det enda vanskeligere å tenke positivt. Uansett hvor mange ganger, jeg tenker jeg skal være glad for at jeg ikke er syk, så kommer irritasjonen over at jeg ikke kan gjøre og tilbringe tiden min slik jeg egentlig vil.
Det værste er jo at til tider har jo dette vært en drøm, det å bare kunne ligge i sengen en hel dag, se på serier og spise «bad food». Men det er vel bare luksus de tidene man ikke har tid nok til å ha en slik dag, og noe som hele tiden må gjøres.
Så tenker at selv om vi har «lov» til å bare ligge hjemme og se den ene serien etter den andre, så er det viktig å komme seg litt ut. Ja, vi burde holde oss vekke fra store begivenheter, gå på kafé osv. Men en gå tur tenker jeg er en perfekt aktivitet. Jeg må heldigvis gå ut med Chanel, men selvfølgelig blir jo det og til tider kjedelig. Men tenkte plutselig over det, og gå på tur med venner er jo en grei måte å fortsatt være sosial. Og det er jo kjempe lett å ikke være borti hverandre, det er jo bare til å kutte ut hei og hade klemmen… Haha, lettere sagt enn gjort?
Hvert fall så har jeg noen serie tips til dere, som jeg er avhengig av fortiden. Og siden denne virus tiden kommer mest sannsynlig til å bli lang, så tar jeg imot hvert eneste tips, når det kommer til serier, filmer og aktiviteter.
1. LEGACIES
– En etterfølger av Vampire Diaries & The originale. Om dere ikke har sett de, så er det bare til å starte. Pass på å begynn med Vampire Diaries, dermed The originale. Grunnen til at jeg skrev Legacies, er fordi jeg er ferdig med de andre, og det er denne serien jeg følger nå.
2. KEEPING UP WITH THE KARDASHIANS
– Føler at jeg ikke trenger å skrive så mye her, hvem følger liksom ikke med på den familien der? Litt drama i hverdagen er alltid bra, enda bedre når man ikke er en del av dramaet selv.
3. NCIS & CRIMINAL MINDS
– Alle har vel en liten kriminal forsker inni seg? Elsker noen ganger å se på de to seriene her, finne ut og se hvordan de jobber. For ja, det er kanskje ikke sanne historier, men de er slik de jobber. Pratet med en som hadde jobbet i FBI når jeg ventet på flyet mitt i Chicago, og selvfølgelig måtte jeg spør om seriene og filmene hadde noe sannhet i seg. Og han sa rett ut at ja, mange serier har fått inspirasjon fra virkelige hendelser, og at de ikke er en spøk, det er faktisk slik de jobber.
4. THE TUDORS & VICTORIA
– Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid hatt en interesse for den britiske kongefamilien. Spesielt Tudors tiden hvor kong Henry VIII rullerte og tiden etter hvor dronning Elizabeth I , førte England inn i nyere tider.
5. GOSSIP GIRL
– Tror jeg har sett denne serien om og om igjen, og jeg er klar for å se den igjen. Den er og vil alltid være den originale mest dramatiske serien jeg har sett. Har faktisk hørt at de skal lage serien på nytt.
Siden jeg må holde meg så mye hjemme som mulig, trenger jeg selvfølgelig noe «gøyt» å gjøre og.
Har herved fått skikkelig dilla på programmet « I LOMMA PÅ SILJE», som handler om å hjelpe noen norske kjente folk om å fikse økonomien sin. Den første episoden jeg så, var det John Arne Riise som skulle få hjelp. Må si jeg ble litt sjokkert over hvor mye penger han bruker, men når man har vært vant til å tjene rundt 30 millioner per år, så skjønner jeg at 1 million bare er «små penger». Han har jo ikke akkurat den lønningen nå, men gode vaner er jo ikke alltid like lett å snu.
Kan selv skrive under på det. Etter å ha tjente veldig gode penger til tider, så er det lett å ta mange dårlige kjøps valg. 500kr her og der er jo ikke mye, og man blir fort vant til å ikke se på prisene når man handler mat. Så ja, jeg strever selv med å bli flinkere til å være økonomisk, samtidig som jeg virkelig ikke er en av de værste.
Lo litt når jeg så hvor mye de brukte på bare møbler og interiør, men kom fort på at jeg selv har sikkert brukt over 100 000kr på bare møbler og interiør til huset. Så føler jeg ikke akkurat kan dømme de… Er jo like ille selv.!!!
Kristin Gjelsvik & Dennis var jo og med på en episode, og den episoden er jo selvfølgelig den beste.. ELSKER å følge med på Kristin, både via blogg og Instagram. En brautende Bergenser som meg selv, er jo bare fantastisk. Følte virkelig med henne hver gang hun prøvde å få ting til å høres billigere ut, eller kom med en hvit løgn over hva ting kostet. Jeg er skikkelig skyldig selv i slike situasjoner. “ Den kostet jo bare 15 000kr, og da fikk jeg 30% avslag”..
Ikke det beste bilde, men slik ble det når man må ta bilde av skjermen..
Men de beste ordene som kom ut av Kristin, må jo virkelig være “ Alle må ha en Silje i livet. Hun er redningen for alt. Jeg elsker Silje”. Hvor fint er ikke det, å hete Silje når det navnet blir skrytt opp i skyene av Kristin.. Haha, elsker det!!
Men ja, til alle dere som sitter hjemme og trenger noe å se på, så anbefaler jeg virkelig dette programmet. Kan se det gratis på ViaFree OG man kan får mange økonomiske tips!!
Altså jeg dør litt av denne befolkningen. Landet er under krise og folk stikker til fjells som om påskeferien begynner tidligere i år. Hamstrer inn ting som om alle butikkene skal stenge, eller i hvert fall gå helt tom for do papir.
Det værste er det at folk tar dette som en ekstra ferie, tror ikke det hjelper å samle rundt 25 000 personer på Hemsedalsfjellet akkurat. Hvorfor kan ikke alle bare innse at man må holde seg hjemme, holde seg rundt de nærmeste.
Jeg går på butikken, er med nære venner og min mor. Men jeg er kjempe nøye på nærkontakt, og når jeg går på butikken tar jeg i så lite som mulig og vasker hendene både før og etter, og passer nøye på at jeg ikke tar meg i fjeset.
Alle sier at man må jobbe sammen, men gjør egentlig folk det? Jobber vi sammen om å få skikk på dette viruset eller tar folk fortsatt lett på det?
Så satt jeg her da! Var flink å sto opp klokken ni i dag, selv om jeg kunne sovet til langt ut på ettermiddagen. Men føler at selv om jeg ikke MÅ gjøre noe som helst i dag, så er det allikavel viktig å passe på å beholde den gode rytmen som jeg har fått siden jeg kom hjem.
Tenker man kan håndtere krisetidene psykisk på to måter. Gå rundt, hate livet, være konstant redd for økonomi og helse. Noe som jeg forstår kjempe godt.
Men vi kan og prøve å fokusere på det positive og tenke « Everything is going to be okay, and work out for me». Selvfølgelig skal vi ta forhåndsregler og være forsiktig. Men jeg prøver å fokusere på de positive tingene som skjer. Siden jeg er i karantene og ting har blitt stengt, har jeg mye mer tid til å lese til eksamen, trene og fokusere på helsen min.
SÅ BYGGER DU EN VINDSKJERM ELLER EN VINDMØLLE I DENNE KRISE SITUASJONEN?
– JEG PRØVER MEG PÅ EN VINDMØLLE !
Egentlig burde jeg være kjempe engstelig for at eksamen blir droppet og økonomien min går til helvetet… Men jobber hardt med å tenke på at alt ordner seg for meg! Jeg får for det første mer tid til å øve, innen midten av Mai har viruset gitt seg, eller utdannings direktoratet (Udir) har funnet en god løsning for at ingen eksamener blir kansellert.
Når det kommer til økonomien min, så er vi så heldig i dette landet, at vi har et system som kan hjelpe oss. Ja jeg kommer ikke til å få inn over 20 000kr i måneden, men så lenge jeg har penger til å leve av så er jo fornøyd.
JA, viruset i seg selv er utrolig negativt for oss og vårt samfunn / verden. Men tenker at det er viktig å beholde roen, alt har en mening som sagt. Har selvfølgelig tenkt mange ganger «hva faen er mening med at folk,skal bli syke og dø» Men det er jo et spørsmål man kan spør uansett om det er en krise situasjon eller bare «vanlig dags» livet.
Man kan vel ikke feirer for mange ganger at man har kjøpt hus vel? Det er jo en stor ting som har skjedd i livet mitt! Feiret selvfølgelig litt på «closing day» som er dagen jeg fikk nøklene og huset var endelig mitt. Martine og meg satt oppi sengen, drakk moet rose og ferske donuts fra Krispy Cream.
Dagen romkameraten min Haley flyttet inn, feiret vi med prosecco og pizza. Og i dag valgte mamma og meg å sprette en moet, spise sushi, etter fulgt av litt vin som feiring. Har på en måte feiret hus tre ganger allerede, men er det noe jeg gleder meg til, så er det å ha en skikkelig innflyttings fest når jeg får flytte til Orlando og inn i huset mitt for godt!!
Planen er å ha et skikkelig « pink champagne party», hvor jeg vil ha mange rosa ballonger, pink martini, champagne med rosa sukkerspinn, rosa donuts, rosa kake og selvfølgelig en classy fin kleskode.
Har funnet så utrolig mye bra inspirasjon på Pinterest! Til vanlig ville jo jeg laget alt selv, fra fingermat til hoved kaken. Men tenker at denne gangen skal jeg bestille alt av dessert og mat fra noen andre. Dette er en fest som jeg vil nyte, hvor jeg ikke må løpe rundt å være den perfekte vertinnen. Har til og med tenkt på om jeg kanskje skulle hatt en egen bartender, men føler det blir litt vel mye. Eller blir det? Gleder meg i hvert fall mye til min første og skikkelige innflytningsfest. Ikke ta meg feil, alle feiringene har vært fantastisk.. Men hello, et skikkelig pink champagne party kommer til å ta kaka..!!!
