Første fri dag i går, og jeg måtte stå opp klokken syv om morningen. Ikke min type fri dag for å si det slik. Men det var verdt det. Meg og Martine joinet noen vi jobber med på en morningstur til Animal Kingdom, en av de fire store disney parkene her i Florida. i 2017 åpnet disney Padora – The world of Avatar, et land i Animal Kingdom som er ifra filmen Avatar om dere har sett den.
Pandora er desidert et av yndlings landene som disney har laget, og den ene attraksjonen er utrolig bra og min favoritt. Man føler man sitter på en av dragene fra filmen, og flyr rundt i Avatar land. Det er alltid rundt tre timers ventetid på attraksjonen, men i dag fikk vi komme inn tidligerer og ta den før alle de andre gjestene kom, så desidert verdt det å måtte stå opp tidlig. Vi tok og safarien, og andre attraksjoner før vi dro til First Watch og spiste en god frokost, etterfulgt av en to timers power nap. Trengtes etter en lang morning med masse folk.
Dagen i dag har vært mye mer min type fri dag, eller rettere sagt en lang sove dag. Men det trengtes. Nå skal jeg spise litt pizza, se på en ny serie som heter Grand Hotel og ta en tidlig natt siden det er tilbake til jobb i morgen.
Er det noe det jobbes hardt med fortiden, så er det å ikke dømme personer. Ikke tenke dårlige tanker, og være psykisk tilstede med en ro om at jeg skal være takknemlig, takknemlig for livet og alt jeg har. Har jeg ikke noe positivt å si, så skal jeg bare holde kjeft. MEN, jeg kan love dere at det er utrolig vanskelig. Dagene jeg ikke er på jobb, så går det greit og det er enklere. Men på jobb er det så utrolig mye hardere.
Jeg har ikke noe problem med å være snill, hjelpsom og prøve å være takknemlig for hver eneste ting som går min vei. Men det er når gjestene mine er krevende, ikke hyggelig og tilslutt topper det med å ikke gi noe tilbake, at alt jeg jobber for går rett ut vinduet.
Vet ikke hvor mange kameler jeg har måtte svelgt de siste dagene, bete tennene sammen og gått rundt å sagt til meg selv “be greatful , be greatful”. Selvfølgelig kan jeg ikke skyve alle under samme kam, men det er desidert britene / UK personer som tar kaka, og ødelegger den gode rythmen min. De er rett og slett noen djevler. De krever så sykt mye mer enn det de fortjener, er frekk med den “hyggelige britiske aksenten” og etter alt strevet, og all løpingen frem og tilbake bare får å gjøre de glad. Legger de igjen under 10% eller velger å ikke gi noe som helst tips. TAKK SKAL DU FAEN MEG HA. (Det værste er at dette er begynnelsen av “Brite sesongen” )
For dere som kanskje ikke forstår dette. Her i USA så lever servitører av tipsen, så når man går ut og spiser så må man enkelt og greit selv betale for tjenesten servitøren gjør. Har man ikke råd til å tipse servitøren sin, så har man heller ikke råd til å gå ut og spise. Da lager man mat hjemme eller tar take out. Enkelt og greit. Men så har man selvfølgelig personer som ikke setter seg inn i hvordan ting fungerer i de forskjellige landene man besøker.
For eksempel : I Japan er det frekt å tipse, i Norge runder man ofte heller beløpet opp siden tipsen er ekstra penger og ikke hva man lever av, mens i Brasil legges alltid 15% tips på regningen fast. Og ja, det er selvfølgelig ikke bare britene som ikke kan å respektere den amerikanske tips kulturen, nordmenn er og ganske dårlig på det.
Mange synes det er unødvendig å måtte tipse, men er det? Som sagt i USA så er tipsen lønnen til folk. Så tipser man ikke, så har servitøren gått i minus, siden servitøren må tipse bartenderen som laget drikkene deres, og de som leverte maten til dere.
Man kan tenke på det slik : I Norge er det dyrt å spise ute, fordi “tipsen/service” er inkludert i hele mat/drikke utgiften aka servitøren får en grei lønning. Mens i USA er det billigere å spise ute, pågrunn av at tipsen ikke er inkludert og man må selv betale for den servicen man får. Men folk er grisk, og vil gjerne ha måltidet så billig som mulig. Så når folk ser på prisene på menyen så tenker de ikke over at det bare er prisen for matretten/drikken, og at man må ta hensyn til at man også må betale for jobben servitøren og kjøkkenet gjør.
Så plis, tenk over og sjekk hva som er normalt i landet dere drar til. Og ha respekt for andres kultur.
Ja, jeg kan selv ikke tro det. Men når vi var på Jennifer Lopez konsert i Miami dagen etter bursdagen hennes, så fikk vi møte henne når konserten var ferdig. Kan love dere både meg og Steffen kjente på sommerfuglene i magen, når vi sto der å ventet på å skulle få møte henne. Vi var først inn, og de første som fikk møte henne på M&G etter at hun hadde fylt 50år.
Jeg gikk først inn, med Steffen rett bak meg. Og med eneste gang jeg fikk blikk kontakt med henne, kjente jeg nervene forsvant. Hun er jo bare en vanlig person, like høy som meg og med et nydelig smil. Tok henne i hånden og introduserte meg, og ble litt paff av å høre henne snakke. Dette er jo en dame jeg har sett opp til i mange år, og som har oppnådd så mye, og her står hun rett forran meg, ser meg inn i øyene og smiler. Etter at hun hadde hilst på Steffen tok hun oss nærmere seg, og sa “lets do this”. Jeg hadde jo tenkt at vi skulle prate først, dermed ta bildet, så det kom litt brått på, og redselen over at vi ikke fikk prate med henne slo inn. Så med eneste gang hun hadde gitt slipp på oss, og tok et steg tilbake….
Så begynte jeg å snakke, som jeg så overasket henne litt. Hun var påvei til å si “hope you liked the show” mens jeg spurte henne om hva motto hun lever for. Vi begge lo litt, siden vi endte opp med å avbryte hverandre. Men det ble bare et morsomt og ikke et kleint øyeblikk. Hun begynte å tenke på hva svaret hennes skulle bli, mens hun sa at det var så mange gode mottoer. Og jeg spurte henne om hun ikke hadde et, hun tenkte på med eneste gang hun hørte ordet motto.
Men jeg merket at det tok veldig lang tid for henne å svare på det. Så jeg sa til henne at uansett så har hun virkelig oppnådd mye, og gir virkelig alt. At hun var en stor inspirasjon og at hun fremhevet kvinner. Hun smilte og takket for ordene, og jeg fortsatte med at datteren hennes Emme var fantastisk, og at hun sikkert kom til å bli den nye Lopez i fremtiden, og at hun (jlo) hadde gjort en utrolig bra jobb. Som jeg kunne se i øyene berørte henne. Hva mor liker ikke å høre at man har gjort en god jobb liksom. En av grunnene til at jeg nevnte det, var fordi hun viser virkelig Emme og Max at ingenting er “Limitless” (grenseløs).
Steffen kom så med at han hadde et ønske, og det var at hun burde besøke Norge neste gang hun skulle på Tour. Hvor hun endte opp med å svare at hun husket at hun ikke hadde vært i Norge før, og var imponert over at vi var fra Norge. Og i kjent Steffen stil, så tilbydde han seg selvfølgelig å vise henne rundt i Norge. Hun lo litt, og takket for tilbudet. Det var og rundt denne tiden security fyren begynte å stresse med at vi brukte så lang tid med henne. Så han prøvde å få oss til å forstå at de måtte fortsette.
Påvei vekk ifra henne, snudde jeg meg litt, fikk blikk kontakt med henne og takket henne for alt hun gjør, en fin slutt.
Etterpå fikk vi Jlo cupcakes og små ting fra Sugar Factory & champagne, før vi dro videre tilbake til hotellet og nattklubben LIV.
Tiden med henne gikk så fort, men samtidig ikke. Tiden sto liksom litt stille når vi var der med henne, vi var alle utrolig rolig. Noe jeg var veldig glad for. Det så ut som hun koste seg med oss, og ikke følte seg ubekvem, redd eller truet. Og hun stresset aldri med tiden, det tok security fyren seg av.
Tenker jo at hun sikkert ofte møter de som tar helt av, og egentlig bare sier elsker deg om og om igjen. Også har man jo og selvfølgelig de som blir så sjokket at de ikke klarer å si så mye.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd, jeg fikk hilst på henne, hadde en fin og god samtale med masse smiling og øyekontakt. Ja jeg skulle gjerne hatt en klem, men jeg glemte helt å spør henne om det. Så kanskje neste gang?
Er det noe jeg jobber hardt med fortiden, så er det tankegangen min. Kan med hånden på hjerte si at jeg har hatt en utrolig dårlig tankegang i mange år, som jeg bare virkelig måtte ta tak i. Alt ifra dømmende tanker mot både meg selv til dømmende tanker mot andre. Har jeg lyst til å være den personen? NEI.
Jeg har brytt meg selv ned så mange ganger, tenkt at jeg fortjener all den dårlige karmaen som har blitt kastet mot meg, og kanskje jeg har fortjent den? Har alltid lurt på hva jeg har gjort mot denne verden for å fortjene det. Og jeg har i det siste funnet ut at det er sikkert pågrunn av dårlig tankegang, og en svært dømmende sjel. Jeg har og ikke vært den mest takknemlige personen, jeg har jo så mye å være takknemlig for. Men jeg har for det meste brukt energien min på hva jeg ikke har, og hva jeg ikke har klart å oppnå. Noe som ikke er bra, hvordan skal man oppnå det man vil, når man bare fokusere på at man ikke kan klare det og heller være sjalu på alle de som har klart det.
Og vi alle vet at om man vil oppnå noe, uansett hva det er, så må man jobbe for det!! I det siste så har jeg gått igjennom livet mitt, gått igjennom tingene jeg HAR KLART Å OPPNÅ, og det er jo mye. Jeg har bare ikke lagt nok vekt på det.
JEG HAR REIST VERDEN RUNDT
LEVD/LEVER I USA SOM ALLTID HAR VÆRT EN DRØM
HAR VERDENS SØTESTE & KJÆRLIGSTE BABY POM
HAR VERDENS BESTE STØTTE PERSONER RUNDT MEG
MØTT JENNIFER LOPEZ
EIER 100% MIN FØRSTE DRØMME BIL : 2016 FORD MUSTANG PREMIUM
90 % SIKRET PLASS PÅ KEISER UNIVERSITY I ORLANDO (BACHELOR IN PSYCHOLOGY)
KJØPER SNART ………. …….. …….. ……..
Og dette er bare noen av tingene jeg har klart på mine 26 år, og flere kommer! Så lenge jeg klare å fokusere energien min på de rette tingene.
Må forresten anbefale en side/mann som er en utrolig bra inspirasjons kilde for meg. Mye av det han skriver og sier har hjelpt tankegangen min mye. Du får et litt nytt syn på livet, og hva du faktisk kan oppnå om du bare fokusere energien din på de rette tingene.
