KAILA

Reklame | BGAfotobutikk.no

Hola,

Jeg har vært så heldig å ha fått samarbeide med Bga fotobutikk, en butikk med alt i fra nydelige posters til design speil.

De har utrolig mange typer speil, men speilet jeg forelsket meg i heter KAILA, det er et rundt speil som finnes i hele 9 forskjellige størrelser. Det jeg likte ekstra godt med det, er at speilet er veldig tynt, stilrent og passer inn i mange forskjellige innredningsstiler.

Jeg personlig kommer til å bruke det som sminke speil, men liker at det er så mange forskjellige måter man kan style det.

Normalt bruker man speil til å speile seg, gjerne på et soverom eller i gangen. Mens dette speilet kan man og bruke som pyntegjenstand på for eksempel stuebordet. Så skal ikke se vekk ifra at det ikke kommer til å være stasjonert på soverommet mitt, som sminke speil så lenge.

De har og faktisk fått inn speilet i fargene gold, rose gold og smoked grey.

¨KAILA er et nytt svensk varemerke, som satser på pene innredningsdetaljer til rimelige priser i stilrent svensk design til det moderne hjemmet. – bga¨

Jeg er og en skikkelig Bergens patriot, så når jeg så Bergens poster var det ingen vei tilbake!!! Kunne gjerne tenkt meg mange andre posters som for eksempel : Tonights Forecast , Vogue ,Old camera og Angel Woman, men siden jeg alltid har hatt lyst på noe som representerer Bergen i huset mitt i USA, så var den viktigst.

Dere kan og sjekke ut instaen @bgainspo for masse inspirasjon ♥

 

Jeg var så heldig å få hjelp av dyktige Michelle til å ta bildene av meg og KAILA. ♥

 

Jeg har og vært heldig å fått en 10% rabatt kode til dere : SILJE.LOPEZ10

 

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

UTVIK, EN SJAMERENDE PLASS

Hola,

Avslappende ferie? Ja så avslappende at jeg ikke får gjort noe, har virkelig bare sonet helt ut de siste dagene. Men jeg trengte det!

På både Onsdag og Torsdag hadde vi dedikert dagen til Utvik, en liten bygd i Sogn og Fjordane (Nå Vestland), hvor jeg tilbringte mesteparten av barndommen min. Jeg bodde der i fra jeg begynte i 1 – 7 klasse.

Husker jeg var utrolig lei av å bo der på slutten, siden det ikke var så mye som skjedde. Men når jeg ser tilbake på Utvik tiden, så er det bare gode minner. Det er en plass hvor alle kjenner alle, altså en kjempe trygg og koselig liten bygd.

Husker jeg hatet til tider å måtte gå på fjellet, til alle årstider. Mens nå var jeg super ivrig på å dra opp på Kårstadstøylen som har en fantastisk utsikt over bygden. Jeg tok virkelig forgitt den nydelige naturen, den friske luften, den fine fjorden og fjellene, mens jeg bodde her. Men er ikke det litt slik? Man setter dessverre ikke pris på visse ting, får man har ¨mistet¨ det….

Jeg fikk i hvert fall sett meg masse rundt, spiste middag på kafén min mor drev, og sagt hei til både 1/2 klasse læreren min, kor og barnehage lederen og SFO lederen min. Møtte og en barndomsvenninne av meg Eva, som jeg ikke har sett på over 7 år, tenk å gå fra å nesten se hverandre hver dag i 7år, til å ikke ha sett hverandre på 7år. Litt trist, men slik er livet..

 

 

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

 

PUST INN, PUST UT…..

Hola,

Hei fra langt inn i fra Myklebust dalen i nærheten av Byrkjelo.. Jeg har offisielt tatt ferie, og det er kjempe deilig.

Kjenner at det var utrolig deilig å ta ferie nå, var så utrolig sliten og trengte en liten avbrekk. Har og bestemt meg for å prøve å ikke skulle styre med skole problemet mitt, ikke lage plan A,B,C,D,E,F for om jeg ikke kan flytte til USA med det første.

Finner som sagt alltid en løsning, men skal prøve å ikke fokusere på det nå. Vi tar det når jeg er tilbake i Bergen og jobb neste uke.

Ferie planen er å bare henge på gården her, lese bok og nyte den norske naturen. Stikke innom Utvik, en liten bygd som jeg bodde i 6 år når jeg var liten. En trygg liten bygd i Sogn og Fjordane. Skal og en tur opp på Kårstad støylen, siden jeg virkelig har lyst til å se den nydelige utsikten.

Etterpå skal vi tilbringe helgen i Ålesund, har aldri vært der før så ser frem til å oppleve den lille byen og forhåpentligvis blir det fint vær. Dermed går turen hjemover med både stopp i Loen hvor vi skal nyte luksus hotellet Alexandra, og en eller to netter på Skei hotel i Jølster hvor min mor jobbet.

Blir deilig å bare slappe av, drikke vann fra isbreen og puste inn den friske luften. Kanskje jeg til og med skal bade i det iskalde brevannet, men den avgjørelsen blir nok tatt spontant.

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

SKOLE SYSTEMET I NORGE, FÅR EN F**K YOU FRA MEG!!

Hola,

Sist innlegg tok virkelig litt av må jeg si. Skulle skrive om en ting, men plutselig bare kom alt. Nesten en liten mini biografi av livet mitt, litt i dybden men samtidig mye som ble holdt tilbake. Jeg er en åpen bok, men samtidig ikke.

Tenker det som virkelig trigget innlegget er at IGJEN, skal livet tulle og utfordre meg. Jeg klarte å bestå de siste eksamen, og har herved studiekompetansen via 23/5-regelen. MEN her kommer det gøye….

Jeg har blitt fortalt og forstått at du får studiekompetanse via 23/5-regelen på samme nivå som at man har fullført vgs, noe som absolutt vist nok IKKE er korrekt. For når du er ferdig med vgs så får du et VITNEMÅL, mens når du fullfører 23/5-regelen så får du et KOMPETANSEBEVIS. Forskjell?. Egentlig bare ordene og at det er flere fag på et vitnemål. Men hva er det en skole i USA trenger? Jo en Diploma, nærmere kjent som et VITNEMÅL.

Så ja, som vanlig nye hindringer for å skulle komme meg videre. Er på en måte ikke overrasket over at ting ikke skal være enkelt for meg, og at det alltid blir mere styr og stress. Men jeg hadde virkelig håpet på at jeg for en gangs skyld skulle ¨go with the flow¨…. At når jeg fikk studiekompetansen, var det bare til å få oversatt den til Engelsk, levert inn dokumentene og flytte over til USA igjen. Men ja, slik gikk det ikke.. Jeg må nå styre og stresse for å finne en måte, finne en måte som gjør at jeg kan komme meg videre. Så ønsk meg lykke til, for det kommer til å bli en helvetes tur som på en eller annen måte kommer til å fikse seg. Jeg klarer jo det jeg vil klare, men det må alltid jobbes hardt for det.

Så ja, planen er å flytte til USA i begynnelsen av Oktober 2020, og forhåpentligvis skal det gå bra!! Men kjenner at jeg går litt på veggene nå, så prøver hardt å slappe av, puste inn og ut, og tenke positivt og at alt ordner seg. Men selvfølgelig er det hardt når man får så mye motgang i livet, det er virkelig vanskelig da å skulle tenke positivt.

Høres kanskje litt teit ut, men de to siste dagene har kvelden min bestått av å skrive masse mailer til forskjellige studie veiledere, hørt på zen musikk, tent sterinlys, og hatt velvære dag. Bare for å prøve å slappe av!! Hjelper litt, men føler fortsatt kvisene popper ut på grunn av at jeg stresser så mye….. Uansett, dagens mail er skrevet og jeg må komme meg på jobb. Så vi snakkes.

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

JEG ÅPNER OPP, LIVET & FØLELSER ….

Hola,

Tiden forsvinner, livet går men på en måte føler jeg meg fortsatt stuck . Føler at jeg er inni en type tåke, hvor livet går sin gang men jeg er egentlig ikke helt tilstede. Merkelig? Ja, eller kanskje ikke. Jeg har lenge levd et liv som jeg ikke nyter til det fulleste, jeg er bare her liksom, noe som er litt trist.

Ikke ta meg feil, jeg elsker og lever for de gode øyeblikkene med kjente og kjære, men er det nok?. Skal jeg bare leve for de øyeblikkene eller ta meg sammen og prøve å leve mer i nuet, og nyte hvert minutt. Jeg er jo kjempe takknemlig for livet, at jeg lever og alt jeg har, men klarer fortsatt ikke helt å nyte det.

For å putte det i et annet perspektiv. Jeg lever for øyeblikkene som er planlagt, jeg strever mot ting men nyter ikke veien, om dere forstår?

Jeg sitter livet mitt på vent, frem til destinasjonen er nådd, og når jeg først har nådd målet så klarer jeg på en merkelig måte ikke å nyte det, men løper videre til neste destinasjon. MEN, ja jeg har fortsatt de tiden hvor jeg føler meg stuck og lever i en tåke, men ting har blitt mye bedre ………

Årene før jeg flyttet til Orlando og jobbet for Disney i 2012, er bare et stort mørkt hull, akkurat som at jeg bare har fortrengt de, og må virkelig fokusere for å finne tilbake til minner. Jeg flyttet til Orlando Desember 2012 og hadde et utrolig bra år, men allerede i løpet av året planla jeg å flytte til Gran Canaria etter programmet for å bli ferdig med Vidergående, noe som førte til at jeg ikke nøt slutten av det første Disney året mitt.

Månedene mellom Disney og før jeg flyttet til Gran Canaria høsten 2014, husker jeg ikke. Jeg elsket livet på Gran Canaria, men fant fort ut at jeg ikke er en god student, når jeg må lære meg ting jeg har null interesse for. Så tankene og fokuset gikk fort over på å komme meg tilbake til Orlando og Disney livet mitt… Det var liksom redningen.

Men først skulle jeg prøve å leve et A4 liv hjemme i Bergen, og poff var vinteren 2015 og våren 2016 over…. Minner? Husker på rappen at jeg var i to bryllup i Mai, men noe mer en det? NEI.. Alt har blitt fortrengt.

Jeg kom meg endelig tilbake til Orlando Juni 2016, og dro denne gangen med meg bestevenninnen min Martine, noe som førte til et veldig godt år. Men strevet mot neste destinasjon var alltid tilstede, denne gangen planen om hva jeg skulle gjøre mellom mitt andre og tredje program for Disney (Måtte vente 1år mellom) Og alt ble nøye planlagt..

Det endte opp med at meg og Martine dro på en måneds ferie rundt om i Karibien og Sør-Amerika. Dermed dro jeg 2 uker til Italia, 3 måneder tilbake til Orlando på ferie, startet 2018 med en Japan og Kina tur før jeg bodde en måned på Gran Canaria.

Den måneden på Gran Canaria var veldig bra for meg, mye på grunn av en venninne av meg Betina. Hun lærte meg å putte meg selv mer først, og selvrespekt, noe jeg fortsatt er takknemlig for at hun hjalp meg å forstå.

Jeg kom tilbake til Bergen med et mye mer “klart hode”, og hadde en utrolig bra sommer i Norge, med endel små turer til Tyskland, Frankrike, Sverige og Sveits…

Etter en fin sommer i Bergen, dro jeg tilbake til Disney Oktober 2018 for en siste gang (Kan bare gjøre 3 program). Det var et veldig fint program, fine og gode minner men “hva skal jeg gjøre etterpå,, tanken lå alltid i baktanken, og resultatet ble at jeg endte opp med å kjøpe meg hus, og prosessen mot å studere i Orlando begynte.

Men det stresset meg utrolig mye å ikke kunne dra tilbake på et nytt program, siden Disney ble min sikkerhet, en plass jeg viste at jeg trivdes. Kan love dere tårene rant som aldri før på min siste dag, det føltes som at endel av livet mitt var over, men det var bare et stort kapittel… Og livet mitt har forandret seg til det bedre, i nåtidens kapittel.

Jeg dro rett fra Disney på ferie, og var så nervøs, usikker og stresset. Men var heldigvis omgitt av to gode venninner, som tok vare på meg og gjorde at ferien ble et veldig godt minne, med sterkere vennskap, og ikke et vondt minne om at jeg forlot Disney livet mitt.

Etter ferien ble det en kjapp tur innom Bergen, jobbet og feiret jul før jeg dro på ferie til Australia og New Zealand. Vet ikke helt hva jeg skal si om den turen, annet en at den var nødvendig på mange måter. Jeg klarte å gi slipp, og lærte meg hvor takknemlig jeg er for at jeg både har selvrespekt, og gode folk rundt meg. Det var på en merkelig måte da jeg virkelig følte på at livet går videre, og jeg må bare gjøre det beste ut av det når jeg kan.

Så 2020 startet med blanke ark, og den første store tingen jeg kunne skrive ned, var at jeg ble huseier i Orlando 24 Februar. Jeg kan fortsatt ikke helt tro det, og husker jeg var så utrolig utslitt når jeg fikk nøklene, at jeg satt på gulvet mitt i stuen og bare grein.. For ja, den prosessen tok mye av meg, men den gjorde meg og mye sterkere.

Så kom som vi alle vet Covid-19, og på en måte gjorde det meg ingenting. Den tvang meg til å roe ned, puste ut og bygge meg opp igjen etter et hardt halv år. Og siden har livet vært ganske bra. For all del har jeg hatt mine opp og ned turer, men slik er jo livet. Men føler at for første gang på lenge klarer jeg å nyte livet mer, jobber med meg selv psykisk og har det beste støtte nettverket av venner og familie rundt meg, som lyser opp hverdagen min, og gir meg masse inspirasjon til å leve et godt og lykkelig liv. Jeg er utrolig heldig og takknemlig !!!!

Neste steget i livet, er å komme meg over til USA igjen og studere. Men jeg klarer å holde litt igjen, ikke bare løpe mot destinasjonen som er USA, og dette mye på grunn av jeg vil tilbringe så mye tid som mulig med mine kjære her i Norge, og prøve å nyte Norge. Men ja, vi får se hva som skjer… Covid-19 er fortsatt en ting, en ting som står litt i veien for USA drømmen, men jeg har godtatt det. Noen ting kan man ikke styre.

Jeg har opplevd SÅ mye, har fått til ting jeg ikke trodde skulle gå, og prøver å være så stolt som mulig. Har fortsatt en lang liste med ting jeg vil oppnå, men jeg har god tid. Noe jeg endelig har klart å innse, klarer ikke å komme meg igjennom hele listen innen jeg er 30år for å si det slik.

Men ja, mye har skjedd og jeg har vokst psykisk på veien, men tenker mange ganger at jeg skulle gjerne heller opplevd mindre, og klart å nyte og vært mer psykisk tilstede. Jeg har besøkt alle kontinentene og 32 land utenom Norge, men føler at jeg i hvert fall må besøke over halvparten av landene igjen, siden jeg egentlig ikke var tilstede psykisk men bare fysisk, og ikke klarte å ta inn gleden av å være der.

There you go, a piece of my life…..

 

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

GLEDEN DU SPRER, KOMMER TILBAKE TIL DEG.

Hola,

Jeg prøver så godt jeg kan å spre glede, glede til alle rundt men også meg selv. Det er ikke alltid lett å skulle smile og være glad når jeg har harde tider i livet, men føler jeg har blitt utrolig flink til å putte på et poker fjes, og dette mye på grunn av at jeg har jobbet i service bransjen så mange år. Så ja, jeg prøver å spre glede som kommer fra hjerte hele tiden, men det er dessverre og endel ganger jeg tar på “service” glede personligheten min, selv med folk jeg kjenner.

(Martine er nok den personen i livet mitt, som sprer meg mest glede! Vet jeg har brukt dette bildet mange ganger før, men det er lett å se hvor mye lykke det er å være med henne) 

Det er vel egentlig bare min nærmeste som har fått sett den “ekte” meg, de får se meg trøtt og lei, men de får også den beste siden av meg. Det er jo tross alt de som står ved meg og støtter meg i de harde tidene, som fortjener de beste tidene.

Men tenker at dette er noe som gjelder oss alle, man vil jo ikke vise seg fra sin triste og dårlige side? Ikke ta meg feil, nå høres det jo nesten ut som at jeg er en super falsk person, som egentlig ikke er meg selv mot andre, unntatt de som betyr noe for meg.

De eneste jeg egentlig er falsk med, er de folkene jeg ikke liker, eller som er en irritasjon i livet mitt (Har ikke mange, siden jeg har kvittet meg med over 90% av de). Jeg prøver så godt jeg kan å ikke skape drama, men har og selvfølgelig tider hvor jeg viser de at jeg er langt ifra en fan. Men man velger sine kamper!! Og jeg har mange andre store ting i livet, jeg trenger å fokusere på, enn å krangle meg en person, som uansett ikke kommer til å være endel av livet mitt.

Dør litt av meg selv, her jeg sitter. Dette innlegget skulle egentlig handle om en glede jeg fikk i dag. Men følelsene og tankene bare tar over.. Føler nesten at emne jeg skulle skrive om, egentlig ikke passer inn lengre. Men kanskje egentlig?

Det jeg egentlig skulle skrive om, er hvordan gleden man gir andre ofte kommer tilbake til deg. Og jeg har enda et bevis på at dette er rett. Jeg fikk i dag levert en vinflaske på jobb, av en person jeg egentlig ikke kjenner, en person jeg synes er utrolig hyggelig og som jeg digger å glede, siden h*n alltid viser takknemlighet. Jeg kan faktisk ikke navnet på denne personen, men når jeg iblant møter på h*n, så blir det alltid latter, gode samtaler og glede.

Jeg hadde nevnt i en samtale at jeg skulle ha fri i to dager, siden jeg hadde bursdag. Og jeg lå aldri trykk på at jeg skulle bli eldre, det ble bare en setning i en samtale. Men til min overraskelse husket denne personen det, og overrasket meg med en bursdags gave og gratulasjoner. Skal være ærlig å si at jeg ble utrolig rørt, en person jeg egentlig ikke kjenner, kommer og gir meg den gleden. Så ja, jo mer glede du sprer i dette universet, jo mer får du tilbake. Det har vært tanken min det siste året, og jeg blir fortsatt overrasket hver gang, jeg får gleden tilbake. Det er jo ekstra gøy og godt å fortsette, når man på en eller annen får noe tilbake Man gir, og man får. ♥

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER

ÅRET VAR 1993

Hola,

Vet jeg har vært vekke en stund fra bloggen, men som jeg har sagt før, så blogger jeg på mine gode dager. Har vært utrolig utslitt den siste uken, og har ikke hatt noe som helst energi. En negativ uke, men som er på bedringenes vei. Tenker og at det er bedre og skrive når jeg har energi og lyst, enn å bare rable ned noe fordi jeg føler at jeg må.

Ihvertfall nok negativitet for denne gangen!! I går 2 Juli hadde jeg bursdag og fylte hele 27-år, et tall som ikke skal nevnes igjen. Neida, eller jo. Har aldri likt å bli eldre etter at jeg fylte 21år, siden jeg hele tiden føler jeg ligger bak. Jeg har så mye jeg vill oppnå og oppleve, og tiden renner liksom bare ifra meg. Men samtidig så er det bare et tall, et nummer på hvor mange år jeg har levd på denne jorden, ikke et nummer på hvor lite tid jeg har på meg.

Det er jo mange som ikke har nådd målene sine før de er godt oppi årene, men jeg har alltid hatt troen på at jeg skal klare å oppnå visse ting før jeg fyller 30, og det er bare 3 år igjen til. Prøver å fokusere på alt jeg har klart til nå, at jeg er nærmere målene mine nå enn for 1 års siden, og at livet mitt ser lyst ut. Men frykten over alderen min sniker seg alltid innpå. Men hva kan jeg gjøre med det? Jeg må jo egentlig bare fokusere på livet og ikke tallet, men det er ikke alltid så lett…………

Hadde uansett en utrolig fin bursdag, med masse latter og glede. Tenkte en stund at jeg ikke ville feire den, men det var igjen en utrolig god grunn til å samle mine aller nærmeste. Er ikke ofte jeg får samlet de som står meg nærmest, spesielt når det ikke er en jente gruppe hvor alle er venner. De vet og kjenner hverandre litt, men det er ikke slik at de ville møttes uten meg.

Men siden de alle har hjerter av gull, søte og snille. Så var det aldri et spørsmål om de kom til å gå godt ihop, og det gledet meg å se hvor godt de alle kom overens. Det er jo tross alt personer som er veldig kjær for meg, som betyr mye og det er da viktig at de godtar hverandre. Høres veldig klisje ut, men tenk over det.

Når man finner seg en type og skal introdusere h*n til familien, folk er jo ofte litt nervøs da. Hvorfor? Jo fordi de skal introdusere denne personen som de er utrolig glad i, til familien som betyr mye for de. Så ja, kanskje litt merkelig men min mor sitt syn på hvem jeg er mye med, teller alltid litt. Vist hun sier at en person ikke er bra for meg, så tenker jeg jo alltid litt mer over om jeg skal beholde/ta personen inn i livet mitt eller ikke.

Jeg tviholdte faktisk på en person veldig lenge, som både min mor og beste venninne Martine mente ikke var bra for meg, et vennskap som tok mer enn det ga. Og noe av det beste jeg har gjort var å gi slipp tilslutt!! Så jeg skulle jo egentlig tatt rådene deres tidligere, for den eneste grunnen for rådene de ga, er jo fordi de er glad i meg, ikke for å være slem.

Men ja, jeg er utrolig heldig som har en så sterk, kjærlig og god gruppe med venner og familie rundt meg. For det er de som lyser opp livet mitt og gjør veien mot drømmen lettere. Så er det noe jeg ønsker dere alle, så er det en gode venner. ALLE fortjener gode venner, men husk et vennskap handler om å gi og få, og man må jobbe for å beholde det. ♥

Håper dere alle har hatt en fin uke, og at helgen blir fantastisk.

Poster Store trakk forresten give away vinneren sist Lørdag på instagram, som ble : @CINDYDESIGN.  Poster Store har kontaktet på mail.

Insta : SILJE.LOPEZ

Facebook: HER