Hola,
Er det noe som er viktig i dette livet, som gjør livet bedre så er det venner. Spesielt de som blir endel av familien. Venner er familie som vi velger selv som sagt. Leste en artikkel fra Side 2, som dere kan finne HER!
Jeg er veldig enig med masse av informasjonen og rådene som er i innlegget. Har selv måtte gi opp vennskap i løpet av årene, men det har alltid vist seg å ende opp positivt. Alt har jo en mening.
Jeg har ingen venner lengre som jeg ble kjent med når jeg gikk på videregående, men det gjør meg ingenting. De var god å ha på skolen, men de ga meg ingenting mer. Det var vennskap som var god å ha der og da, men som man ikke skal bygge videre på.
Når jeg tenker på alle vennene jeg har hatt opp igjennom årene, så får jeg en god følelse, ikke en trist følelse. For jeg tror veldig på at ting skjer for en grunn, at folk har vært i livet vårt når det var nødvendig, for så å gå videre. Ja, jeg har hatt vennskap jeg så for meg skulle vare livet ut, men slik er ikke det alltid.
Føler at vennskap man fikk når man var yngre, kanskje ikke er de rette vennskapene å ha nå. Man blir eldre, klokere og endrer seg ofte. Man hadde kanskje masse til felles, men så vokser man i fra hverandre.
Barndoms venner er gode og ha, men det kommer en tid man ikke er barn lengre. Den ene vokser opp og kanskje ikke den andre? Den vennen som har lengst vært i livet mitt, og som står meg like nær som en søster er Trude, men igjen så vet jeg ikke om hun teller siden hun faktisk er et familie medlem. Vi oppfører oss som søsken, men er egentlig tremenninger.
Jeg har og mange venner som jeg ikke prater med hver dag, men som fortsatt står meg nær. Den følelsen når man endelig ser hverandre igjen etter et år, men det føles ut som vi så hverandre dagen før?. De vennskapene betyr like mye som de man prater med hver dag, men på en annen måte.
( Utrolig glad i deg Martine)
Når det kommer til å kutte ut venner fra livet, er det noe jeg har måtte gjort endel i løpet av årene. Allerede etter første programmet mitt ved Disney i Orlando, lærte jeg hvem som virkelig var mine nære venner. Hvem som prøvde å holde kontakt med meg, selv om jeg ikke var tilstede. Følte liksom at jeg var god å ha når jeg var tilstede i Norge, men ikke når jeg var langt unna. Hva vennskap er det å ta vare på liksom?
Jeg har hatt en tidens til å gi veldig mye av meg selv, gjøre absolutt alt for vennene mine og putte mine behov og følelser til siden. Men føler at i løpet av de siste årene, når jeg har lært og fått mer selv respekt. Så har og blitt bedre på å si nei, og passe på at jeg har det bra før jeg kan hjelpe andre.
Med den erfaringen har jeg måtte kutte ut noen personer, men det har også gitt meg nye venner, venner som er mer lik meg på å gi og ta, og som jeg vet respekterer meg og som jeg selv har høy respekt for.
Hadde en venn som alltid tok mye energi, hadde jeg det hardt så hadde h*n det enda hardere og jeg ble mer en personlig psykolog enn en venn. Det var så ille til tider at jeg endte opp med å ikke ta telefonen når h*n ringte, det sier litt. Og jeg fant mer og mer ut at jeg var bare god å ha, når personen trengte meg. Utenom det var jeg ikke kul og gøy nok. Ja vi hadde mange gode tider og, som jeg sitter stor pris på. Så når jeg ser tilbake på vennskapet, fokuserer jeg alltid på de gode tidene, og ikke de vonde. Vil jo fortsatt at personen skal lykkes i livet, og være lykkelig. Men det blir uten meg tilstede.
Ja jeg kan godt være en personlig psykolog for vennene mine, men ikke når et vennskap bare går en vei. Man gir og man får.
Akkurat når jeg skrev det, «Man gir og man får» så tenkte jeg med eneste gang på beste venninnen min Martine. Hun er der ALLTID for meg, og kan med hånden på hjerte si at jeg er utrolig glad og stolt over å ha henne i livet mitt.
Dette sier jeg ikke bare fordi vi har vært venner i mange år, men fordi jeg vet at dette vennskapet er dyrbart. Ja jeg har analysert vennskapet vårt mange ganger, og vær gang finner jeg ut at hun virkelig er glad i meg, og at hun bryr seg om meg og mine følelser.
Vet at dette ble et utrolig langt innlegg, med masse følelser og tanker. Men jeg oppfordrer virkelig ALLE til å ha selv respekt, og passe på at vennskapene man har er positiv og gir mer energi enn de tar.
