JOBBER FOR MYE?

Hi,

God kveld, blir et seint blogg innlegg som vanlig. Men slik går det når mye skal gjøres, når man først har fri fra jobb. Jeg jobber jo så mye som mulig, som ender med at jeg ikke har mye fri. Problemet er at når jeg først har fri, så kan jeg egentlig ikke bare late meg hele dagen. Jeg er veldig dårlig til å gjøre ting før jobb, så  jeg har utrolig mye som må gjøres den ene dagen jeg har fri. Kanskje egentlig litt dumt at jeg trives så godt på jobb?. NEI.

Jeg er utrolig glad for at jeg trives på jobb, noe som gjør at jeg kommer meg lettere igjennom dagen. Ja jeg skulle ønsket jeg heller bare hadde hatt fri og reist hele sommeren, men jeg er desperat når det kommer til penger akkuratt nå.Slik går det når man tar seg 10 måneder fri fra å jobbe.

Skal heldigvis ha en måned fri før jeg flytter tilbake til USA, så da får jeg mer kvalitetstid med venner & familie. Jeg har jo f.eks ikke nesten sett bestevenninen min Martine, som jeg så hver eneste dag når vi bodde sammen i USA, og andre venner + fadderbarn. Men igjen så har jeg jo blitt veldig glad i endel av de jeg jobber med. Så jeg føler liksom at ja jeg er på jobb, men er samtidig sosial med venner.

Men skal være ærlig å si at jeg har veldig dårlig samvittighet, for å ha nedpriotert venner og familie. Men jeg skal prøve å skjerpe meg, de to siste månedene jeg er her.

(Chanel vill selvfølgelig være med, på å vaske klær) 

Jeg har nå hvertfal fått gjort endel i dag, fra å vaske klær,være med familie til å ha besøkt en vennine av meg fra USA. Så jeg er veldig fornøyd med denne dagen. Klarte å finne plass til både familie og venner, en dag jeg kunne tenkt meg å ligget på sofaen og sett alle episodene av gossip girl om igjen.

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


66 DAGER IGJEN

Hi,

I dag er det bare 66 dager igjen, til jeg skal flytte hjem igjen til Florida,USA. Jeg gleder meg ekstremt mye. Fra å se solen hver dag, kose meg med familie & venner til jobben i Disney. Jeg bodde & jobbet for Disney 2012/13 og 2016/17. To av de beste årene i livet mitt, kan jeg med hånden på hjerte innrømme. Orlando har blitt mitt andre hjem, som forhåpentligvis blir plassen jeg får bo på fulltid.

iløpet av de to årene, har jeg fått både en stor familie og mange nære venner som jeg er evig takknemlig for. Jeg kjøpte meg og en bil i 2017 (Ford Mustang Convertible 2016 model). Som ga meg en stor frihetsfølelse, siden det var letter å komme seg rundt. Er ikke noe som heter kollektiv traffikk, på den samme måten som i norge for å si det slik. Så bilen min har nå stått i en garasje med alt det andre jeg eier, i over 1 år nå. En vennine av meg har heldigvis dratt opp å sjekket til bilen min iblandt. Så den er i god stand når jeg drar tilbake.

Jobben i Disney er og fantastisk. Jeg koste meg veldig mye på jobb, og elsket mesteparten av de jeg jobbet med. Så det blir gøyt å komme tilbake til stillingen jeg har hatt de to andre gangene, og ikke minst folkene som fortsatt er der! Kan skriver mer om jobben i Disney i et innlegg senere.

Jeg har veldig lenge vist at jeg skal tilbake til Disney, men holdt litt igjen på å fortelle alle datoen min i begynnelsen. Det har seg slik at for at jeg skal få være i USA i et helt år, så trenger jeg et Q1-visa. En av reglene for Q1-visumet er at det må gå 15 måneder mellom hver gang. Så mitt program var ferdigi juli 2017, men jeg får ikke dra tilbake før nå oktober.

Det jeg er veldig usikker på, og redd for. Er at jeg var i USA 3 måneder sist jul, men da på et turist visum. Så forhåpentligvis vil ikke det ha noe og si på om jeg får et nytt Q1-visum. I værste fall må jeg nok vente 3 ekstra måneder. Men krysser fingrene på at alt skal gå bra. Håper bare at visum papirene kommer snart, slik at jeg kan få et svar, på om det går fint eller ikke.

Vente tiden har gått veldig sakte, men også sykt fort. Kjenner at jeg prøver å holde litt igjen, og fokuserer på å leve i nuet. Jeg har jo tross alt 5 uker til på jobb. Og innimellom der skal jeg en tur til Paris. Så det er forstatt mye som skal skje og ting som må gjøres før USA tiden kommer. 

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


BERLIN PÅ 1,2,3

Hi,

Fikk nettopp noen bilder av Steffen fra når vi var i Berlin, så tenkte jeg skulle legge de ut her. Berlin var en utrolig nydelig by, hvertfall nå når solen var fremme. Kan faktisk se for meg at Berlin er veldig trist og grå på vinteren. 36 timer tilsammen, 7 timer på Britney + Pitbull konsert, 8 timers søvn og 21 timer på å se byen. Vet jeg skrev at vi var der i 48 timer, men når jeg telte timene vi var der, så var det bare 36 timer aka 1,5 dag.

Berlin var på veldig mange måter fin, både når det kommer til menneskene som bor der, og byens historie & kultur.Men nok om det, Berlin var nydelig og her er bildene fra reisen. 

(Bilder tatt av: Silje.S.Lopez & Steffen Fox)

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


36 TIMER ER IKKE NOK

Hi,

Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg har valgt denne sommeren og bare besøke de forskjellige landene i to dager. Frem til nå denne sommeren har jeg vært i både Zürich(Sveits), Stockholm (Sverige) & Berlin (Tyskland), og skal ta en tur innom Paris (Frankrike) i slutten av August. Men ja som sagt bare for to dager aka 36 timer.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg får besøkt de forskjellige landene denne sommeren, men jeg føler desverre ikke at jeg har fått sett plassene. 36 timer i et land, hvor minst 7 av de timene går til konsert, da er det desverre ikke mange timer til overs for å utforske byen. Men det er min egen feil.

Jeg ville jobbe så mye som mulig denne sommeren, samtidig som jeg ville på fire konserter og dra til et nytt land hver gang. Ikke på tale at jeg skulle på konsert i Norge for å si det slik. Så alt i alt har jo ting gått akkurat som jeg ville. Jeg har ikke gått glipp av penger men samtidig fått opplevd fire land & fire artister. Så det er egentlig litt teit av meg og sitter her og syte over at jeg ikke fikk nok tid i de forskjellige landene.

(Bilde fra Berlin, tatt av Steffen Fox)

Bør egentlig heller fokusere på at jeg fikk en smakbit av hvert land, og kan heller dra tilbake til de landene jeg likte best. Har fortsatt turen til Paris jeg skal til, noe jeg gleder meg veldig mye til. Skal endelig få sett Eiffeltårnet, kjøpe makroner på Ladurée og besøke Disneyland Paris. Og på toppen av det hele skal jeg få se både Britney Spears og Pitbull igjen live.

Grunnen for dette innlegget, var at jeg så igjennom filmer fra når vi så Shakira i Zürich. Og fikk en skikkelig tristhets følelse strømmende gjennom kroppen. Tenk at det er over, tenk at alle opplevelsene er over. Problemet mitt med og leve i nuet, slo meg hardt i fjeset igjen. Hvorfor kunne jeg ikke bare nytet de øyeblikkene mer?. For all del, vi fikk veldig mye ut av de 48 timene vi var hver plass. Men jeg klarer fortsatt ikke å være fornøyd. Så det må jo være noe fullstendig feil med meg? … Nok om det, innlegg om Berlin kommer ut senere.

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


 

DETTE ER IKKE ET MAGASIN

 

Hi,

Tenkte jeg bare skulle gjøre det klart for alle : DETTE ER IKKE ET MAGASIN. Dette er heller IKKE  en blogg hvor alt er perfekt.

Jeg vet at jeg ikke skriver og bygger opp setningene mine perfekt, og jeg er spesielt dårlig på rettskriving. Men det er en grunn for at jeg ikke skriver like bra som mesteparten av den norske befolkningen gjør. Jeg har dysleksi og konsetrasjonsvansker som jeg har slitt med i alle år.

Husker at jeg fikk gjennomgå skikkelig på barneskolen, og min mor måtte tilslutt be læreren min om å slutte å pirke så mye på skrivingen min. For det var HELT EKSTREMT. Ikke bare hadde jeg dyslekis, men jeg måtte og skrive på nynorsk. Så ja, det var ikke så lett.

Det at jeg alltid har fått hørt gjennom alle årene at jeg er dårlig til å skrive, har ikke akkurat hjelpt så mye på både selvtilitt og lysten til å skrive.  ( Ja, jeg får aldri bedre enn en 3er på norske skriftlig prøver)

°Jeg skriver slik jeg sier ting.

°Jeg vet egentlig ikke hva tid man skal putte inn et komma.

Og jeg er fortsatt forvirret over om dager skal ha stor eller liten forbokstav (f.eks Mandag eller mandag) 

Rettskrivings problemet mitt går jo selvfølgelig ut over hvordan jeg skriver og prater engelsk, noe som er et stort problem siden jeg har fremtidsplaner om å studere i USA. Skal begynne å lese bøker på engelsk, så håper det kan hjelpe litt.

Så folkens, bare hold dette i tankene deres når dere leser min blogg. Jeg kommer ikke akkurat til å ta et skrivekurs, bare for å skrive på en blogg. Og jeg blir lei av å høre om og om igjen at jeg har endel skrivefeil. For ja, jeg vet at jeg har skrivefeil og DU (Som oftest Anonym aka folk som er pyser) trenger ikke å si det til meg.

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


DET FINNES VÆRRE TING I VERDEN

Hi,

Har dere noen ganger hatt en hard dag, eller i det hele tatt en hard periode hvor hele verden bare går imot deg? Det er trist å skulle si det, men jeg har i gjennomsnitte alt for mange av de periodene, som har ødelagt mer enn hva jeg vill innse. Jeg tenker ofte tilbake på de periodene, når jeg har det bra. Så det er derfor jeg bare trenger å få det ut, få analyseringen av livet mitt ut av systemet.

Hva kunne jeg gjort annderledes, hvorfor skjer dette med meg & hva er grunnen til at jeg lever dette livet?…. Ikke ta meg feil, jeg vet at mange sliter med å finne sin plass i verden / finne seg selv. Så jeg er ikke alene, og det finnes mange værre ting enn dette. Men iblandt må man få synes litt synd på seg selv. 

Noe jeg har lært igjennom årene, er at man må holde godt tak i den styrken & kjærligheten man får fra familien sin. Den hjelper meg så utrolig mye til tider. Når tankene om at jeg ikke er verdt noe, og at jeg ikke kan bli eller er elsket banker på døren. Så er det viktigste for meg å tenke tilbake på alle de som har elsket meg ifra begynnelsen, og aldri på noen måte kommer til å forlate meg. Kort fortalt, familien er i mitt tilfelle de jeg støtter meg på, og hvor jeg får den styrken som gjør at jeg kommer meg  videre og fremover. Man skal ALDRI undervudere den kjærligheten, det har hvertfall jeg lært igjennom årene. Ps. Man kan og få en stor styrke av å ha en liten pomeranian som trøster & koser med deg ♥

Jeg vet at dette innlegget og andre innlegg kan bli litt dyp, og kanskje være kjedelig for mange. Men jeg bruker bloggen til å få ut tanker/ følelser som jeg ikke vill putte på mine nærmeste sine skuldre. Jeg vet at jeg kan si alt dette til min bestevenn og familien min, men jeg vill ikke være en byrde, og det er ikke like lett for de å skjønne det, om de ikke har gått igjennom noe lignende. Og hva kan de gjøre med det? Det er jo jeg som må ta tak i det, og finne en løsning. Og jeg er påvei, jeg har lært meg selv å kjenne på et helt nytt nivå enn da jeg var 15år og ikke viste hva jeg skulle gjøre med alle tankene & følelsene.

Det var faktisk en episode på jobb (15år) hvor jeg sto bak disken, og tårene bare rant nedover skinnet mitt. Sjefen min dro meg inn på bakrommet og ble helt ifra seg, hva skjedde? hvorfor var jeg så lei meg? hadde hun gjort noe?.. Var spørsmålene jeg fikk kastet mot meg. Svaret : JEG VET IKKE, JEG HAR IKKE KONTROLL! I mange måneder etterpå, gravde hun etter svar, og prøvde å forstå og se ting fra min side. Noe hun ikke klarte, og kanskje egentlig ikke fortsatt forstår siden hun selv ikke hadde vært igjennom noe lignende. Men igjen, det var ikke noe jeg tok som irriterende. Jeg tok det heller som en kjærlighets erklæring, hun viste meg hvor mye hun brydde seg, noe jeg til dags dato fortsatt sitter høy pris på. 

Så når jeg tenker tilbake på denne episoden, så føler jeg på kjærligheten hun ga meg, og stolthet av meg selv, siden jeg vet at dette er noe jeg hadde taklet fint nå. #BeStrong

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


TOKYO DISNEYLAND

Hi,

Er det noe som er sikkert og sant akkurat nå, så er det at jeg virkelig trenger en kaffe!! Har nå vært på Gardemoen allerede i 3 timer, og føler at jeg sakte men forsiktig forsvinner inn i søvn verden. Noe som passer veldig dårlig. Så nå sitter jeg rett forran Ritazza og venter på at de skal åpne! Kommer nok til å være den første som bestiller trippel latte der i dag!! Har faktisk ikke funnet ut enda hva tid den egentlig åpner, men pleier ikke det å være sånn klokken 5 om morningen? De første flyene går jo i 6 tiden, og man kan jo tenke seg til at Ritazza vil ha inn alt de kan tjene på kaffetørste nordmenn. For min del kan de gjerne åpne nå, men i værste fall senest klokken 6.

Men nok om meg og min kaffe… Tenkte å legge ut noen bilder fra når Yui,Steffen & meg var i Tokyo Disneyland. Måtte jo selvfølgelig ta meg en tur innom der når jeg først var i Tokyo,Japan.

Yui er forresten en vennine jeg møtte når jeg jobbet for Disney i Orlando. En super søt jente fra Tokyo, som jeg er veldig takknemlig for å ha møtt

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


NESTE STOPP: BERLIN

Hi, 

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så skal jeg altså til Berlin på mandag. Noe jeg gleder meg masse til, eller gjør jeg? Det jeg gleder meg til er jo selvfølgelig og se Berlin, siden det blir min første tur til Tyskland. Men også veldig giret på og få se både Britney Spears og Pitbull på nært hold.

(Bilde lånt  HER)

Men utenom det, blir det ganske slitsomt. For det første skal jeg på jobb i morgen, dermed hjemmom og ta en dusj før jeg drar til Oslo. Og der skal jeg da være på Gardemoen fra 23:30 til 07:00, siden flyet mitt ikke går til Berlin før 7 om morningen. Planen var egentlig og sove hos en venn fra søndag til mandag, men siden flyet mitt fra Bergen ikke lander før halv 12 på kvelden. Så fant jeg ut at det beste blir å bare være på Gardemoen. 

Så mandagen kommer til å bli utrolig lang. Kan ikke akkurat ta noe power nap heller når jeg kommer til Berlin, siden jeg må ut og utforske byen så mye jeg klarer på bare 48 timer. For ja, jeg drar hjem fra Berlin allerede på Tirsdagen, så vi har vell rundt 48 timer i Berlin, og 7 av de timene går til konserten vi skal på.

(Bilde lånt fra Google)

Men igjen, det var jeg som valgte å dra seint til Oslo, og tidlig fra Berlin. Så kan egentlig bare takke meg selv, for at jeg kommer til å ha en forferdelig søvn mangel og sikkert kommer til å sove bort hele onsdagen.

Vi skal bo på Hotel Zoe by Amano i Berlin, som ser ut som et veldig fint og luxuriøst hotel. Meg og beste kompisen min er alltid veldig nøye på å booke et bra & fint hotel, og grunnen er vel egentlig bare at vi foretrekker litt luksus.

(Hotel bilder lånt fra Tripadvisor)

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


JEG ER SKYLDIG

Hi,

Er det noe dumt jeg har gjort i dag, så er det at jeg har vært super usunn. Jeg er skyldig i å være usunn, noe jeg ikke skulle.. Hadde liksom kommet inn i en god rutine, men som du skjønner så gikk det litt til helvette i dag.

Men så kommer tankene som sier, Hello Silje det er lov til å kose seg iblandt. Så kommer skyld følelsen snikende rett etterpå som gjør at jeg får skikkelig dårlig samvittighet. Men hvorfor skal jeg egentlig ha dårlig samvittighet?, jeg har ikke akkuratt gjort noe stygt mot en annen person. Men nå skal du høre… Grunnen til at jeg får dårlig samvittighet, er at jeg ødelegger for meg selv, som gjør at jeg blir lei og forbanna.

Jeg prøver jo å endre livstilen min til noe bedre, ta mer vare på kroppen som jeg har fått. Kroppen er jo tross alt “huset til sjelen vår”, du skal leve med den kroppen du har resten av livet ditt. Du har vell lyst til å være snill med den & ta vare på den?

Jeg må nå hvertfall skjerpe meg, om jeg har lyst til å være en sprek dame i 80 års alderen, og gjerne hvertfall fylle 100år. Så er det bare til å begynne å ta mer vare på kroppen, enn det jeg har gjort frem til nå. Noe å tenke på….

Klokken er allerede halv 2 på natten. Og siden det har vært en lang dag i dag, så vet jeg også at den blir lengre i morgen. Så det er bare til å begynne på den skjønnhets søvnen.

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ 


DU SKAL VÆRE EGOISTISK

Hi,

Tenkte jeg skulle fortelle en historie, som skjedde 15 April på Gran Canaria.

Den dagen var utrolig hard, og utrolig lang. Husker at de siste dagene hadde vært veldig kjip, men og veldig viktig for meg. Jeg åpnet meg veldig opp for venninen min Betina, som fikk meg til å innse forskjellige ting. Angående hva jeg gjør, hva jeg må endre på og hvorfor jeg er meg. 

Hun er veldig flink til å styre tankene sine, meditere og i det hele tatt har et veldig åpent sinn. Hun er flink til å ta vare på seg selv, og jeg skal være ærlig å si at hun er et forbilde for meg. Hun lærte meg for eksempel å meditere ( ikke det at jeg har gjort det i etterkant) men jeg har veldig lyst til å begynne med det igjen.

Men hvertfall tilbake til fortellingen. Hun hadde mange dager pratet om et fjell hun ville gå opp på, nærmere sagt Roque Nublo som er et av de høyeste fjellene på Gran Canaria. Og det eneste jeg tenkte hver gang hun nevnte det var “NEI, NEI, NEI,,. Ikke på tale at jeg skulle opp på noe fjell. Og prøvde alltid å finne en unnskyldning for at vi ikke skulle få tid til det. 

Men 15 April,etter at jeg hadde gått morgenturen min, stormet hun inn på rommet mitt og sa at hun var klar for å dra på fjellet. Jeg ga etter, for siden hun hadde så lyst til å gå opp på det fjellet hun hadde pratet om i evigheter, så måtte jeg jo bare joine. Da blir jo hun glad, og jeg liker å glede folk som betyr mye for meg.

Når jeg kom opp på fjellet, skjønte jeg hvorfor hun ville opp på toppen. Det er en av de nydeligste utsiktene jeg har sett, påvei opp gikk vi faktisk igjennom skyer, noe jeg aldri hadde tenkt jeg kom til å oppleve. Siden fjellet var såpass høyt. 

Når vi var der oppe, fikk jeg og etterhvert kjeft for at jeg ga etter. Noe som gjorde meg utrolig forvirret. Hun ville jo opp på toppen, og jeg ville glede henne. Hvordan kunne det være feil? Svaret hennes var enkelt ” MAN SKAL ALLTID SITTE SEG SELV FØRST,,. Noe som fikk meg til å tenke, gruble og analysere. Hun hadde jo rett, og jeg innså og at jeg alltid har vært en “people pleaser”. Har i mange situasjoner igjennom årene puttet meg selv og mine behov til side, for å glede andre. Og det er jo ikke bra å plassere seg selv på andre plass, for å hjelpe og glede andre. For du hjelper de med å komme seg videre og frem i livet. Mens du selv står fast der du alltid har vært. Dette er hvertfall noe jeg har følt på.

Så i tiden etterpå har jeg fått mye mer selvrespekt, og er blitt flinkere til å tenke igjennom ting. Har jeg lyst til det, har jeg behov for det, har jeg energi for det og hva får jeg ut av det. Har nesten blitt grunnregelen min, og gå igjennom de spørsmålene til meg selv, hver gang jeg blir puttet i situasjoner hvor jeg må velge.

Du tenker kanskje at jeg er utrolig egoistisk, og at det blir feil å bare skulle tenke på seg selv. Men vettu hva, man lever bare en gang. Og man må gjøre det beste ut av det. Det er jo ikke slik at jeg ikke deler, ikke har omsorg og bryr meg om andre. Men at jeg tar vare på mine behov og meg selv.

Så 15 April var dagen det gikk et lys opp for meg, og som har til dags hatt en stor innvirkning på meg som person. Så tusen takk til Betina! Hun ga meg en opplevelse, og en brikke i hvordan jeg skal ta bedre vare på seg selv psykisk

 

 LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER

FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ