Hola,
Husker våren 2017 rundt sist Mars, når jeg kjøpte min første bil. Ikke hva som helst bil men en Ford mustang!! Jeg var så stolt!! Følte jeg virkelig oppnådde noe, ikke bare var det en bil, men bilen jeg hadde hatt lyst på siden første Disney programmet mitt i 2012!
Jeg har en tendens til å virkelig gå for det jeg vil ha. Noe som er positivt?.Jeg ville ha en jente Cream pomeranian, jeg ville ha en hvit Ford mustang convertible og et nytt hus. Klarte jeg det ? JA!! Og prøver alltid å minne meg selv på det, hver gang livet ser litt grått ut.
Jeg sa ofte at det var en innvistering å kjøpe en bil, man trenger jo en bil for å kommer seg rundt i USA, og kan love dere livet ble lettere. Men husker mamma alltid fortalte meg at det ikke var en innvistering i det hele tatt. Den kom bare til å gå ned i pris, og koste meg masse penger. Og ja, hun hadde rett. Den er virkelig ikke vert den samme prisen som jeg betalte nå, og jeg kjente virkelig at det svidde når jeg måtte betale nesten 9000kr når jeg nå var i USA, fordi dekkene måtte skiftes….
Men fortsatt føler jeg at bilen har vært en positiv ting, som jeg virkelig trengte. Hadde nok vært like bra med en billigere bil, men jeg ville virkelig ha en Ford mustang, og hadde nok ikke vært like stolt og følt den samme mestrings følelsen om jeg bare hadde kjøpt en hva som helst bil.
Drømmen i fremtiden er å ha en hvit Ferrari, og en hvit Rang Rover som familie bil. Blir nok en lengre prosess, men det er vel viktig å drømme, og følge drømmene sine?
Kjente og en skikkelig stolthet over å kjøpt et helt nytt hus, som min første store innvistering, det er vel ikke så mange på min alder som kan kjøpe et helt nytt hus. I Norge føler jeg det er mer vanlig å kjøpe en leilighet. Ikke det at det er mindre vert, siden bare det å kjøpe sitt eget er stort. Men ja, det var vel en egen liten ekstra gnist og lykke over at det er helt nytt.
Når det kommer til fremtiden, så er nok planen å bygge et stort familie hjem, som mine fremtidige barn kommer til å se på som barndoms hjemmet sitt. Men er deilig å kjenne på at det ikke blir noe hast, om jeg skulle blitt gravid nå de neste årene, siden jeg har 3 ekstra soverom.
Føler dette ble et skikkelig skryte innlegg, men jeg trenger å skryte av meg selv iblant og føler det blir mye mer virkelig når jeg skriver det ned, enn å stå foran speilet å si til meg selv at jeg er stolt. Er det noe jeg ikke kan, så er det å ta ros fra andre, jeg blir nesten litt flau, hvorfor? Har ikke litt peiling, og jeg må virkelig jobbe med meg selv, og bli flinkere til å ta til meg positive kommentarer fra ande. Burde vel egentlig jobbe med å ikke bli sur og snurt, når de negative og få kritikk og… men ja, det tar vi senere.
Håper dere alle har hatt en fin dag, og er klar for morgendagen.
