//Lokal tid: 11:45

Hola

Følesen av å gi slipp på noe som har vært en stor del av livet mitt i 6år, var og er mye mer vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Begynelsen på min siste dag gikk greit, vi tok noen søte bilder ute i paviljongen, lo og hadde det gøy. De to første frokostene gikk fort og fint, men når jeg skulle presentere den siste frokosten for den siste familien, da kjente jeg følelsene og tårene snek seg forsiktig frem. Det å vite at det var siste gangen jeg skulle presentere frokosten/ lunsjen, gjorde meg veldig følelsesmessig, men jeg knakk aldri helt sammen og tårene klarte jeg å holde tilbake.

Jeg prøvde å fokusere mer på at jeg skulle på ferie, og mindre på at dette var siste gangen jeg gjorde de forskjellige oppgavene, fra det å gå backstage til det å feire bursdag. Det var først etter jeg hadde sjekket ut, og gikk bak på kjøkkenet for å si hadet til Saida, en kjøkkensjef jeg har fått et godt forhold til, at jeg knakk sammen! Tårene bare rant og rant, og hun ble helt fortvilet og viste ikke hva hun skulle gjøre. Det var jo ikke gledestårer, og det gjorde det så mye mer vanskelig. Jeg klarte etter hvert å “manne meg opp” til å komme meg videre, jeg hadde jo tross alt dårlig tid. Michelle og Katerina ventet jo på meg, og jo lengre jeg satt og syntes synd på meg selv, desto lengre måtte de vente.

Heldigvis ble humøret mitt mye bedre når jeg kom meg ut i parken, hadde fått i meg noen drinker og koste meg med to gode venniner som jeg ikke hadde sett på lenge. Jeg husker jeg så tilbake på hvordan dagen hadde vært, en god følelse siden alle jeg brydde meg om var på jobb den dagen, og gjestene mine hadde vært fantastisk.

Men selvfølgelig gjorde det vondt igjen når jeg måtte si et siste hadet, selv om jeg viste at jeg kom til å se alle igjen i februar siden jeg skal en tur tilbake da.

Det var en fin slutt på et Disney kapittel som har vært bra for meg, og etter å ha grinet og sørget i fire dager, så føler jeg endelig at jeg kan gi litt slipp på det, men bare litt! Tenker at livet går videre, og jeg har så mye å se frem til. Man skal jo ikke fokusere på fortiden, men nåtiden og fremtiden!

LIK GJERNE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN FOR OPPDATERINGER
FØLG GJERNE INSTAGRAMEN MIN SILJE.S.LOPEZ