LOKAL TID: 01:20
Tiden løper virkelig fra meg, jeg stopper ofte opp og tenker. På hva som har skjedd og hvorfor jeg ikke er lykkelig og nyter livet. Føler at jeg bare lever fordi jeg må, ikke fordi jeg har lyst og nyter det. Men så igjen er jeg utrolig takknemlig for livet, og ville aldri gitt det bort. Men kjenner at jeg blir ofte sur på meg selv, siden jeg tar det så utrolig forgitt….
Hvertfall nå med all terroren og alle som mister livet så lett. Siden jeg er så heldig og er i live, føler jeg at jeg har en oppgave. En oppgave som handler om å nyte det, være lykkelig og bare være takknemlig for at jeg våkner hver dag og puster. Men det er samtidig ikke så lett, man skulle jo trodd at det skulle vært lett å være glad, lykkelig og leve. Men det er desverre ikke så lett. Skal være ærlig å si at jeg ikke er lykkelig, jeg nyter ikke livet og dette er noe jeg virkelig må få endret. Tenker og bestemmer meg for å endre det, men så går jeg rett tilbake i “sirkelen” som går ut på å bare komme meg igjennom dagene, og få gjort alt jeg må…
Hvertfall nå som det nærmer seg at jeg straks er ferdig på programmet her i Orlando, og må flytte fra denne utrolige plassen. Har jeg en følelse av at jeg ikke har fått gjort noe dette året, at jeg ikke har fått noe ut av det… Tar meg selv i den dumme tanken hver dag, den er jo ikke rett men samtidig rett.. Jeg har fått gjort så masse dette året, opplevd så mye og fått mange nye og gode mennesker inn i livet mitt. Problemet mitt er bare at jeg ikke sitter nok pris på det, og ikke “lever øyeblikkene helt ut”. Jeg er tilstede, men samtidig ikke.. Tankene mine fokuserer mer på ting jeg ikke klarer, ikke har og som ikke har gått slik jeg vil…
Ja, jeg vet. Tankene mine er ikke akkuratt så positiv, mest negativ og jeg prøver og jobbe med det. Men ikke så lett………
( Så utrolig glad for at jeg lever i den tiden hvor man har bilder, som kan minne meg på at jeg faktisk har et bra liv)
